En måned har gått og jeg savner familien og vennene mine. Frøya er da godt selskap å ha og her plukker jeg en flott av snuten hennes. Jeg har aldri pratet noe særlig med hunden min og det er noen å prate med og dele opplevelser med jeg savner. Det er ikke annet å gjøre enn å venne seg til det for det blir helt sikkert værre når vinteren kommer.
når kommer du på østlandet?
Kan tenke meg du savner mennesker! Tror forholdet ditt til Frøya kommer til å være noe av det sterkeste vi kommer til å kjenne til!
Du får holde motet oppe kompis, husk på at det er mange her hjemme som tenker på deg og følger deg hver dag. Gleder meg til neste innlegg. Var foresten artig å lese spaltene i det nyeste villmarksliv om tiurjakt og “en vill mann”. snart hjortejakt, så da får du nok å tenke på.
var nå egentlig dette prosjektet så lurt? blir spennende å se hvor lenge det varer, for dette lukter kjempesprekk…
Trur neppe at Clausen les kommentarane dette året, så det vert diverre ei mager trøyst å tykkja synd i han… Trur også at han har kontakt med mennesker oftare enn mange trur. Det er nok litt annleis å vera “villmann” i 2009 enn då Helge Ingstad var det… Men – for all del – stå på! Håpar du fullfører prosjektet!
Det er nokk godt og ha med seg Frøya når det butter litt i mot,:-)
Hadde vert kult og kunne gjennomført en sånn tur, glerer meg til filmen kommer!!
Ønsker deg lykke til Kristoffer!!!
Fra alle oss som ønsker å gjøre det du gjør.
Stå på:-)
hvor mange fugler har du skutt?
Ja. Enig med King. ser ut til at Kristoffer allerede har begynt å bli dissy. skriver feil og er skikkelig omtåket. matmangel og vond vilje…lukter kjempesprekk
Hihi;) Skrivefeilene er det vel fler enn Kristoffer som kan ta æren for
Bl. annet de som legger ut oppdateringene for ham.
Stemmer i med Christian og Stener; gleder meg til å se resultatet på film og i bok! Dette klarer du fint! Og vi savner deg også Kristoffer!!!
har lest det som sto i utgaven i villmarksliv, det var bra!:D
lykke til videre:)
Jeg var med på et lignende opplegg for mange år siden, der vi måtte klare oss av det vi fant. Riktignok ikke så lenge, men det viste seg at kroppen klarte å omstille seg til et kosthold uten karbohydrater. Noe nedsatt allmentilstand blir det, men jeg hadde store fysiske utfordringer hver dag som brukte mye av energien. Dette kan Kristoffer regulere, nesten som han vil. Så til deg som tror han går på en sprekk, så er det i tilfelle av andre grunner enn mat og savn av venner og familie. Denne karen har en jernvilje og pågangsmot som ikke mange andre har.
Enig med Christian. Jeg tror ikke på noen sprekk. Dertil er han alt for motivert og med sterk vilje. Dessuten er han veldig eksponert overfor omverdenen, det ville være et alt for stort nederlag å gi seg. Med den viljen han har kommer han nok til å stå løpet ut. Ensomheten lærer man seg til å takle! Etterhvert som det går mot vinter får han så mye å gjøre at han ikke får tid til å tenke så mye.
Den reinsjakta jeg har vært på har stort sett gått ut på å sitte stille og vente. Men da må det være rein i terrenget. Den tyngste jobben har vært å bære skrotten ned fra fjellet, 40 kg i våt myr – det er tungt det!
Den første måneden må jo være værst? det blir vel en tilvenings sak? Nå gjelder det bare å sanke nok mat.
kult prosjekt!!
Dette er skikkelig mannfolk!
Jeg digger prosjektet og din kjærlighet til naturen. Bra skudd og lekkre bilder fra høstkledd natur.
Følger med og gleder meg til neste kapittel.