Den mørke skjegglaven inneholder endel karbohydrater, men ulempen er at den må lutes og kokes før den kan spises. Håper jeg slipper å basere vintermaten min på lav for da blir jeg nok ganske mager til våren.
Den mørke skjegglaven kan spises
Månedarkiv for november, 2009
Det har gått trått med fiske de siste dagene og det må ha vært et lykketreff med pigghåen på første forsøk. Jeg har line ute hele tiden og fisker både fra kanoen og land i tillegg, men har ikke fått et eneste napp de tre siste dagene. Det sies at det er lite fisk så langt inn i fjorden og det er enda bra jeg fortsatt har hjortekjøtt å spise.
Ikke engang et napp å få
Her demonstrerer Alex fra Forsvarets vinterskole hvordan man lager ild ved hjelp av to pinner og en bue.
Kristoffer og Alex har nå en duell og den går ut på hvem som raskest kan gjøre opp ild ved hjelp av denne primitive metoden. Duellen skal foregå når Kristoffer er ferdig med prosjektet så da får vi se om han har benyttet tiden til trening og om han kan slå Alex i duellen.
Her demonstrerer Alex hvordan man gjør opp ild med to pinner og en bue
Jeg har vært så heldig å få besøk av to eksperter fra Forvarets vinterskole på Elverum. Jo Gunnar og Alex kurser offiserer i overlevelse og de har vært her for å lære meg om spiselige planter og livet i fjæra. Det viser seg at det er få spiselige planter på land i området jeg oppholder meg. Dessverre er det heller ikke mulig å spise blåskjell nå på grunn av faren for forgiftning og det er synd for de er det mye av. Det er gøy at Forsvaret viser interesse for prosjektet og ekperimentet med å leve av naturen. En av de viktigste tingene de lærte meg er å ikke spise noe jeg ikke er 100% sikker på. Det vil kunne være til stor fare om jeg skulle bli forgiftet av uspiselige planter eller giftige skjell.
Jo Gunnar til venstre og Alex til høyre viser meg sisselrot som kan spises i moderate mengder
Her studerer vi forskjellige arter tang og tare
Pigghåen er kanskje den beste hvitfisken jeg har spist. Jeg fikk tips av en dyktig jeger fra Lærdal som heter Mark Brooks om å steke den sammen med hjortekjøtt og det smakte utsøkt. Hai kjøttet er helt beinfritt og så mørt at det smelter på tunga. Håper jeg får flere av disse på kroken.
Hai kjøtt er meget velsmakende
På en line satt ut fra land hvor krokene ble agnet med hjortekjøtt ble første fisken en pigghå, vår vanligste haiart. Fisken var over meteren og det blir spennende å kjenne hva den smaker. Jeg har aldri spist hai før og det skal forhåpentligvis bli godt med litt variasjon i kosten. For meg som må tenke energisparing hele tiden er en line med mange kroker en effektiv fiskeredskap. Denne kan stå ute hele tiden og jeg kan sjekke den hver dag og sette på nye agn der det sitter fisk eller agnet er spist opp.
Fornøyd fisker med haifangst
I Norsk natur finnes det mange tegn på menneskelig aktivitet fra gammel tid. Det vi kaller gammelskog idag er stort sett ikke særlig over 80 år gammel og det er ganske ungt med tanke på hvor gamle trær kan bli. Overalt finnes tegn etter gammel hugst og gjenngrodde stubber med stor dimensjon vitner om skogen som engang vokste der.
Kulturlandskapet er med på å gi Norsk natur sjel og det er synd at så mange gamle boplasser og gårdsbruk ligger brakk og gror igjen. Det er imponerende å se hvilket arbeid som ble gjort av våre forfedre og stort sett alt ble gjort med håndmakt uten bruk av maskiner. For et slit det må ha vært tenker jeg når jeg ser gamle steinmurer i bratt terreng som er laget for å holde karrig jordsmonn på plass.
For et slit det må ha vært å bygge kilometervis med slike murer for hånd
På nyåret vil vi lansere filmen “Hjortejakt med en vill mann” I mange måneder har Kristoffer bodd under åpen himmel i ett av Norges beste hjorteterreng og dette har resultert i en unik film om jakten på vårt mest krevende hjortevilt. Kristoffer har greid å filme seg selv på jakt og det har vært en utfordring og både jakte å filme samtidig. Filmen inneholder spektakulære scener som aldri tidligere er festet til tape og slik nærkontakt med brølende kronhjorter er det få forunt å oppleve. Han som redigerer filmen jobber på spreng og sier den er klar i løpet av januar. Her er en liten smakebit på det som kommer:
Helge Ingstad ble en gang spurt om han ikke kjedet seg noen gang under sine lange opphold i villmarka og han svarte noe slik som at livet i villmarka var alt for krevende og det var så mange arbeidsoppgaver hele tiden at han aldri rakk å kjede seg.
Jeg har et litt annet syn på dette og kjenner at jeg raskt kan kjede meg selv om jeg har mange arbeidsoppgaver. Problemet mitt er at jeg synes arbeidsoppgavene er kjedelige, hugge ved, hente vann, tørke og røyke kjøtt, alle disse tingene ser jeg på som lite spennende selv om jeg vet de må gjøres. Jeg er vokst opp i vår vestlige kultur og er nok bortskjemt i forhold til våre forfedre. Jeg er ikke vant til å kjede meg og kjenner at det kan bli en stor utfordring utover vinteren med korte dager og lange kvelder. Hva skal jeg ta meg til? Begynner jeg å spikke trefigurer blir det i alle fall damefigurer for jeg begynner å kjenne at snart fire måneder uten fysisk kontakt med det motsatte kjønn gjør noe med meg. Enn så lenge leser jeg bøker av Helge Ingstad og finner inspirasjon der.
Helge Ingstad er en av de viktigste grunnene til at jeg sitter her i skogen idag. Helt siden jeg leste boka Pelsjegerliv av Ingstad for første gang så har jeg drømt om å tilbringe et år i naturen. Jeg husker godt den kriblende følelsen i kroppen min første gangen jeg leste boka og den får jeg fortsatt.
Jeg anbefaler boka på det varmeste og selv har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har lest den.
Pelsjegerliv en fantastisk bok om livet i naturen
Etter mange uker med stabilt fint vær, som på bildet under, er moroa slutt for denne gang. Nå er været tungt og vått, men det har sin sjarm det også. Lyset blir fint for fotografering og jeg kommer tilbake med bilder.
Foto: Ole Ramshus Sælthun NRK
Vi beklager så mye, men vi fikk beskjed om at det skulle sendes på Norge rundt idag. Vi har ikke fått beskjed hvorfor det ikke ble sendt og vet derfor ikke når det kommer.
Det blir spennende å se hva som skjuler seg under vannet og om det er fisk og skalldyr å få tak i. Blæretangen på bildet er ikke egnet som menneskemat, men forhåpentligvis så finnes det annen tang og tare i området. Sukkertare for eksempel kan tørkes for deretter knuses over kjøtt eller fiskegryter. Dette vil gi noe karbohydrater, saltsmak og mineraler.
Hva skjuler seg under vannet?
Det er snart tid for å flytte ned mot sjøen for å få forandring i mat og miljø. Håper jeg kan få draget på sjøfiske og ser frem mot å prøve saltvannsfisk kokt i sjøvann. Jeg vil finne meg en egnet plass å lage meg en leir ganske nærme havet. Hjorten vil også trekke nedover etterhvert som det blir mere snø og på den måten vil jeg kunne få både kjøtt og fisk uten å bruke for mye energi.
Frøya følger med på alt som skjer
Er man ute og jakter på fugl er det spennende å finne sportegn som dette. Det trenger ikke bli fangst hver gang, men det er stas å vite at fuglene finnes der man ferdes. Hvem er det som har lagt igjen denne fjæren?
Hvem har lagt igjen denne?
Det ser ut til at Stronghold medisinen Frøya fikk for en uke siden har begynt å virke. Hun har klødd seg lite de siste dagene og med temperaturer ned mot -14 grader så dør skabbmidden raskt utenfor vertsdyret. Det vil si at soveposen hennes, reinsdyrskinnet og området rundt gapahuken er fritt for skabb og det er bra.
Frøya på bedringens vei
Er det noen som ser hva som er på dette bildet?
Hva er dette?
Lyset på denne tiden er strøkent og det kalde, klare været skaper noen fantastiske morgen og kvelds stemninger. Det er -12 grader og biter litt i nesa om morgenen, men nå har jeg endelig tatt i bruk vinterposen og den er nesten for varm selv med -12
Fine kvelder i november
Flåing og slakting er en viktig del av jakta og selv om jeg må gjøre jobben ute i skogen er det fullt mulig å få et strøkent slakt. Jeg flår dyret liggende på bakken og passer på at alt fett og kjøtt blir igjen på dyret og ingenting på skinnet. Når jeg har flådd ned den ene siden legger jeg Jerven duken under og ruller dyret over på den slik at det ikke kommer barnåler og rusk på den delen av dyret som er flådd. Da er det bare å flå ned den andre siden og når det er gjort henger jeg opp dyret og fjerner blod og slintrer rundt kuleinnslaget. En skarp og god kniv er viktig og gjør arbeidet lettere.
En skarp kniv er god å ha under flåing av dyr
Siste kommentarer