Helge Ingstad er en av de viktigste grunnene til at jeg sitter her i skogen idag. Helt siden jeg leste boka Pelsjegerliv av Ingstad for første gang så har jeg drømt om å tilbringe et år i naturen. Jeg husker godt den kriblende følelsen i kroppen min første gangen jeg leste boka og den får jeg fortsatt.
Jeg anbefaler boka på det varmeste og selv har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har lest den.
Pelsjegerliv en fantastisk bok om livet i naturen
Har selv lest boken flere ganger. Kanon bok som er et “must” for enhver “villmann”. Takket være at enkelte av de som gjennomførte tungtvannsaksjonen på Vemork (Rjukan)under annen verdenskrig hadde lest boken til Helge Ingstad – gjorde at de overlevde tiden på Hardangervidda. Blant annet ved å spise mageinnholdet til en rein de klarte å skyte. Helge Ingstad – bergenser – kåret av Time Magazine til en av de viktigste oppdagerne på 1900-tallet.
Har også lest boka og den anbefales:D
Faktisk, Fiskejeger’n, så er ikke Helge Ingstad en bergenser. Han er en barsk trønder fra Meråker. Han studerte en stund i bergen, men av den grunn kan vi ikke kalle han bergenser. Har selv lest pelsjegerliv, og dette er en av de beste bøkene jeg noensinne har tatt i, absolutt fabelaktig bra bok. Anbefales.
Pelsjegerliv er super, men prøv også Ingstads bok Klondike Bill. Det er en roman basert på noen av de samme erfaringene han deler i Pelsjegerliv.
Det var den første romanen jeg leste som barn, og jeg drømte meg til tundra og pelsjegerliv. Opp gjennom ungdomsårene og voksen alder har jeg lest den flere ganger. Et enkelt, men meget malende språk. Kjempebra, etter min mening.
Boken er fasinerende, vår sønn på snart 8 sitter og hører på “Pelsjegerliv” på lydbok, langt ute i Canadas villmark.
Vi er litt sør-vest for Store Slavesjø og området som Ingstad var i. Men hva gjør vel det når vi allerede har sett ulv og jerv her. Til våren kommer svartbjørnen ut av hiet så da regner vi med å få sett den også.
Pelsjegere, indianere, fiske og fangst er noe vi opplever her borte. De siste dager har han hørt i lydboken om når dem fanget whitefish som vinterfor, og lurte på om det også var whitefish her….noe jeg ikke trodde.
Men når vi besøkte noen komersielle isfiskere og fikk se når dem dro garna sine kom både whitefish, walley, pike, sucker og annet opp med garna. Idag har vi spist whitefish bakt i ovnen til middag, og barna liker bare fiskemiddag bedre og bedre…
Er ikke helt enig i det dere resonerer rundt boka til Helge Ingstad.
For meg var dette heller en ensporet skildring av eremitt- tilværelsen på istundraen, der det meste dreide seg om å skaffe mat. Her er det i hovedsak beskrivelser av jakt på rein. Det står lite eller ingenting om motivasjonen for å leve slik, de store naturopplevelsene, tankene han gjorde rundt oppholdet og tankene rundt en hel del andre ting. At denne boken motiverer til villmarksliv er derfor for meg lite forståelig. Det kan godt hende Helge Ingstad hadde fantastiske naturopplevelser, men han evner ikke å formidle dette. Hvis målet er å inspirere (noen jeg altså ikke tror det var) så er dette et dårlig bokvalg. Da vil jeg heller si at bøkene til Lars Monsen er mye mer inspirerende.
Det kristoffer nå gjør derimot, med foto, film og godt skildrede naturopplevelser, DET er inspirerende!