En Vill Mann

Skogsfugl og rype har lett for å grave seg ned i snøen på kalde dager for å spare energi. Det heter at fuglen går i dokk. Den løse og luftige snøen er perfekt for fuglen å grave seg ned i og Frøya har tatt stand på flere orrfugl de siste dagene som har ligget i dokk. Det er hardt for både hund og jeger å se all den gode maten fly avgårde uten å kunne gjøre noe med det.

Vi må nøye oss med å se på orrfuglene som flakser opp av snøen

Mamma introduserte meg tidlig for bokserien Hulebjørnens klan og lite visste jeg dengang at jeg selv skulle komme til å bo i en hule og leve av naturen. Jeg har gjort erfaringer fra mange forskjellige bosteder ute i naturen og vil komme med utfyllende erfaringer rundt dette i boka.

Livet som huleboer

Hvem har satt disse sporene?  Tipp riktig svar og bli med i trekningen om en gratis film produsert av Kristoffer Clausen

Hva slags spor er dette?

Her har Kristoffer vært med og filmet gaupejakt februar 2009 og de dyktige jegerene fra Nord Odal har hatt hellet med seg

Kristoffer har alltid vært fascinert av rovdyr, store som små. Han er også tilhenger av jakt på rovdyr da det ville være svært uklokt å la rovdyrbestandene leve sitt eget liv når vi ellers forvalter alle andre deler av naturen.

Hadde vi ikke drevet gaupejakt idag kunne vi sluttet å jakte rådyr om ikke lenge, men nå er vi så heldige at vi kan jakte begge deler og gaupejakt har blitt svært populært de siste årene. Vi selger forøvrig en film om gaupejakt som kan anbefales på det varmeste:)

Svenskene har en bjørnestamme de beregner til over 3000 dyr og bjørnejakt har blitt stort i nabolandet vårt. Med en slik stamme sier det seg selv at vi vil få innvandring av mange bjørn hvert år til Norge. Vi selger også to filmer om bjørnejakt laget i Sverige:)

Svenskene åpnet også for ulvejakt denne vinteren og det var på høy tid. De hadde stor suksess og var svært effektive. De skøyt over 20 ulv på en uke og hadde ikke Svenske myndigheter åpnet for ulvejakt denne vinteren ville bestanden vært helt ute av kontroll.

Ulven skaper  mer motstand enn de andre rovdyrene mye på grunn av at den dreper endel jakthunder hvert år. Det er ikke vanskelig å forstå at en som har mistet hunden sin i et ulveangrep ikke setter stor pris på ulvens nærvær. Det er heller ikke vanskelig å forstå at en sauebonde eller reineier ikke ønsker en stor stamme av rovdyr i sine beiteområder.

Vi mennesker forvalter naturen i stor grad, alt fra sjøen og skogen til de ville dyrene og fuglene. Kulturlandskapet i Norge er noe av det som gir Norsk natur sjel og mye av dette er skapt på grunn av tamdyr på beite. Dessverre gror dette nå raskt igjen fordi mange har sluttet med beitedyr. Det er sikkert mange grunner til at bønder slutter med dyr, men at noen har sluttet på grunn av for store tap til rovdyr er det liten tvil om. La oss håpe at det er plass til både bønder, jegere og rovdyr i naturen vår, at det vakre kulturlandskapet ikke vil gro helt igjen, at bøndene fortsetter å produsere mat til oss alle, at jegerne kan fortsette med hundejakt, at naturintereserte kan få oppleve å se et jervespor i snøen på sin skitur osv.

Kristoffer med nylig skutt mår

Jeg har vært så heldig å få oppleve vill ulv, bjørn, jerv og gaupe på nært hold og fotografert tre av de. Et av mine mest spennende nærmøter med bjørn var under en jakttur i Sverige hvor Frøya og jeg gikk oss tett på en binne med to små unger som åt på en elg. En annen gang, helt opp mot fjellet, opplevde jeg å se to bjørner som krysset en myr og ti minutter senere fikk jeg se en gaupe på en nedlagt setervoll og begge deler er festet på film. De store rovdyrene holder seg stort sett i skjul og det er sjeldent å se de, men særlig på snøen vil sporene avsløre at de har vært der. For meg blir naturopplevelsen større av å vite at rovdyrene finnes i området selv om man ikke så ofte ser de. Jeg ville aldri vært foruten mine nærmøter med disse fantastiske dyrene og jeg håper det blir mange flere i årene som kommer.

Liten tvil om hvem som har satt disse sporene

Jeg har sett flere enn 30 bjørn i mitt liv, men aldri opplevd en truende situasjon

Interessen for de store rovdyrene begynte i Afrika og jeg husker dagen jeg så min første løve som om det var igår. Siden har det blitt mange nærmøter med “dyrenes konge” og jeg inrømmer gjerne at jeg er litt hektet på safarilivet i Afrika. De lange kveldene denne vinteren har tankene mine ofte streifet til varmen, lydene og luktene på de Afrikanske slettene og dyrelivet der. Igår kveld lå jeg i gammen min å hørte på en rev som skrek, det er parringstid for reven nå og den kalte sikkert på en make. Reveskrik er ikke ulikt skriket til sjakalen og igjen kjente jeg lengselen etter Afrika.

Spor etter Afrikas største kattedyr

Den ser kongelig ut der den ligger og man kan forstå hvorfor den har fått navnet sitt

TV2 Nyhetsmorgen viser i idag kl. 11.00 et  direktesendt telefonintervju med Kristoffer i skogen. Følg med!

Etter en uvanlig lang kuldeperiode denne vinteren så har jeg de siste dagene kjent at sola varmer godt midt på dagen. Det merkes at dagene blir lengre og det bærer mot varmere tider nå. For min egen del er jeg sikker på at den kalde og tørre vinteren bare har vært en fordel. Kjøttet har holdt seg frosset, det er renslig og fint ute, man slipper våte klær osv.

De siste dagene har sola faktisk varmet midt på dagen

Det begynner å minke på kjøttet mitt som jeg hadde håpet skulle vare til langt utpå våren. Både Frøya og jeg spiser ganske mye hver eneste dag og frekke Frikk har også stjålet litt av beholdningen min. Den kalde vinteren har uansett vært en stor fordel med tanke på bevaring av kjøttet og fortsatt holder det seg frossent.

Kjøttbeholdningen minker raskt

Naturen er brutal og denne lille hjortekalven greide ikke vinteren. Flere ganger den siste måneden har jeg sett hjortekolla med denne bittelille kalven som er født altfor sent. For en ukes tid siden fant jeg den død, delvis oppspist av ravn og ørn, mest sansynlig har den frosset og sultet ihjel. Jeg flyttet kalven til plassen hvor jeg har laget et  lite skjul og allerede neste morgen var ørna på plass. I natt har også jerven vært ved restene etter kalven, men den har nok kjent lukta av meg for den turte ikke gå helt frem til kadaveret. Sporene viser at den har stått like bak granbarskjulet mitt og deretter gått tilbake der den kom fra.

Denne hjortekalven greide ikke vinteren

Det var ørna som gjorde at jeg fant den døde kalven

Kristoffer har tatt mange tusen bilder under oppholdet sitt så langt og de fleste blinkskuddene er forbeholdt boka. Det ville vært synd om de som kjøper boka føler de har sett og lest alt som står der tidligere. Vi ønsker jo at de som kjøper boka føler de får noe unikt. Cappelen Damm er svært fornøyd med både tekst og billed materialet som er levert hittil og vi er veldig spente på sluttresultatet. Kristoffer har jo nesten et halvt år igjen så mye kan skje.

Vinteren har på ingen måte gitt seg